Flere votter

Disse vottene er "strikket på oppdrag". Det er det andre paret av denne sorten. Jeg strikket først et par som ble litt smale tror jeg, så jeg strikket et par nye (disse) i et annet garn. Disse er nok passe store.

Det merklige er at jeg har strikket begge parene i garn som har løpelengde 100m/50g. Begge er kamgarn og de er ikke maskinvaskbare. Men de ble ganske forskjellige i størrelsen. Når de er strikket rett etter hverandre og av samme person, burde jo strikkefasthet bli relativt lik. Garner har tydeligvis sin egen personlighet.

Men det gjør absolutt ingenting for det er, som jeg har nevnt tidligere, så morsomt å strikke votter. Jeg har tegnet mønsteret selv, hvilket gjør det enda mere spennende å følge mønstringen som vokser frem for hver lille maske som blir strikket. Det er først når en vott er ferdig jeg kan se om det blir mønstret blir bra. Det er ikke sikkert at votten blir fin bare fordi den ser fin ut på papiret. Teori og praksis, vet du ;)

 Jeg strikker som regel inn årstall på baksiden av tommelen..tenker at det er fint om noen år... og noen ganger strikker jeg også navnet til mottageren.

Gamle skatter

Se på den lille røde grytekluten! Er den ikke søt? En venninne til meg har tatt den med hjem fra hytta. Og heldige, heldige meg har fått låne den.

Jeg bare må kopiere når jeg kommer over slikt ;) Så den grønne grytekluten er resultat av "hermingen". Den er også fin, men ikke fullt like sjarmerende som den gamle synes jeg. Den blir kanskje det etter noen år i bruk på kjøkkenet. Men jeg er stygt redd for at det er mine etterkommere som kommer til å synes at den er søt når den er blitt merket av tidens tann (eller gryter og stekeplater...).

Det er så rart dette med gamle skatter. Det er ofte slik at det er først når de er slitt og vi selv er blitt lei dem, at andre setter pris på dem.

Strikking og baking og litt til

Det er langt mellom bloginnleggene her for tiden. Noen ganger blir det slik.

Jeg strikker som vanlig i stort sett veldig mye ;) I det siste er det votter og gensere det går i. Men det har sniket seg inn en liten lue eller gryteklut innimellom også. Jeg har kommet langt på en sjøgrønn Wisteria. Den blir nok finfin til vinteren. Og vinteren ser ut som den allerede har meldt sin ankomst her hvor jeg bor. Det er nok midlertidig, men jeg koser meg med synet ut av kjøkkenvinduet så lenge det varer. Jeg er så glad for vekslingene i årstidene!

Og...jeg har lagt opp og begynt strikke en genser i alpakka. Den er temmelig enkel med litt blonde/viftemønster nederst på ermene. Jeg bruker en knallfin rødfage. Gleder meg til den blir ferdig. Det er en liten knitalong med med min gode venninnne Anne.



Og...jeg strikker votter (som vanlig...). Eget design og alt. Det er så spennende å se mønsteret vokse frem, jeg klarer nesten ikke å legge det fra meg.

Og så ... baker jeg surdeigsbrød. Det har jeg drevet med siden tiden rundt pinse. Det er skikkelig artig. Resultatet varierer litt. Men i stort sett blir det veldig bra. Det er litt magisk å å få brødene å heve seg uten å tilsette vanlig gjær. Det føles bedre ut for magen også.

Og så...er det vevkurs nå i høst. Det er så spennende, men dessverre liker ikke ryggen det (tror jeg). Jeg må se det an litt før jeg eventuelt kaster meg inn i det med både kropp og sjel.

Det blir kanskje litt for mye av det gode? Men hva jeg vet lever man jo bare en gang, så da gjelder det å passe på!

Nå skal vi snart skal på hytta, "Lilla Gubben och Jag", og kose oss foran peisen med rødvin og strikketøy, det blir nok litt kaldt (sommerhytte ) men hyggelig.