Skjerf med roser

Jeg fortsetter med å teste ut om reparasjonen av strikkemaskinen var vellykket. Nå er mønstrestrikkingen testet ut. Det har gått bra så langt :)

Jeg fikk en nydelig lue av mamma i julegave. Det er en Marilyn hatt fra fra Tyrihans. Gjett om jeg ble glad! Men...

...den flotte blåfargen, som tilsynelatende bare ser helt vanlig mørkeblå ut, spiller fort "sprell" hvis den blir satt sammen med andre blåfarger. Så jeg trengte sårt et matchende skjerf.

Hvis du ikke allerde vet det...så har jeg et enormt (og det er ikke å overdrive) garnlager. Heldigvis fant jeg et tynt kamgarn i eksakt samme farge i lageret mitt. Det er jo alltid like tilfredstillende å kunne bruke av det man allerede har ;)

Så måtte jeg ha et blomstermønster, som "fanget" opp blomstrene på hatten/luen. Altså tegnet jeg et rosemønster. Men jeg ser nå at det trenger litt modifikasjoner, fordi at i frykt for at det skulle bli for lange tråder på baksiden har jeg nemlig lagt til noen små "lus" innmellom, men ser at det ble litt rotete. Men nå har jeg i hvertfall et skjerf som passer til den fine luen min.

Når jentene mine var små strikket jeg en genser til den yngste av dem som var full av søte roseknopper. Faktisk minner dette skjerfet meg om den. Deilige minner :)

Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdotter Långstrump...

...eller Pippi som vi gjerne kaller henne. For en herlig figur!
Jeg husker da jeg var liten og vi så på på Pippi på TV. Det var så fantastisk bra. Det er det for så vidt fortsatt, men det skjer ikke så ofte at jeg ser på Pippi på TV.

Noe som gjorde sterkt inntrykk var da Pippi snakket med mamman sin som var en engel i himmelen. Da ble jeg veldig trist og fikk noe jeg på den tiden kalte "starkt i ögonen", dvs. jeg turte ikke å innrømme at jeg gråt ;) Jeg gråter fortsatt rett som det er når jeg ser på film, men prøver ikke å skjule det eller komme med noen unnskyldninger.
Pippigensere har vært populært en stund nå, og det er vel ikke til å undres over (syns nå jeg da). Det er egentlig en Gotlændsk fisketrøje. Opprinnelig er de strikket i vrangbord hele veien, men det er mange glattstrikkede å se nå til dags også.
Jeg har en strikkemaskin. Den har tullet litt i det siste, så jeg måtte sende den på service. Og når jeg fikk den tilbake måtte jeg jo prøve den for å se om reparasjonen holdt mål. Derfor har jeg nå strikket meg en aldeles egen Pippigenser i ull. Det meste funket fint. Og for en gangs skyld ble målene akkurat som jeg hadde beregnet. Jeg har aldri vært så nøye med en strikkeprøve i hele mitt liv!

Jeg heklet en rød halskant.

Jeg har alltid vært begeistret for denne fargekombinasjonen. Og den dukker opp både nå og da når jeg lager ting....se bare på dette teppet jeg vevde for litt siden.

Ha en fin uke!

"Rapport" om litt forskjellig

For tiden driver jeg med litt forkjellig smått og godt, og det føles egentlig ikke som det er noe særlig å "rapportere" om her på bloggen.

Jeg strikker videre på genseren til mannen. Det går langsomt men egentlig veldig greit. Det er et lettstrikket mønster som ikke krever så mye oppmerksomhet fra meg.
I dag har jeg gjort litt monteringsarbeid. Du skjønner at i juni sommeren 2010 begynte jeg på en enkel genser i lingarn. Det var litt kjedelig å strikke og dessuten støvet garnet så fælt at jeg helst ville strikke det utendørs, så det tok litt tid. Og så var det monteringen da. Så summasummarum; strikketøyet har blitt liggende i en pose veldig lenge nå. Men i dag....tok jeg meg sammen og sydde den sammen og festet alle trådene. Det var merklig mange tråder å feste, så jeg lurer på om det var mange knuter på garnet? Nå ligger den i vaskemaskinen og får seg en liten omgang, men først etter å ha ligget i bløt en stund først. Jeg har nemlig lært at lintøy skal bløtlegges før vask i maskin, ellers vil linfibrene visst nok kunne knekke av den røffe håndtering i maskinen.

Sjekk det fine nålebrevet jeg har. Det var det min tante som laget som liten pike. Det er en finurlig konstruksjon som brettes sammen til en trekant når man lukker det.

Se også på trådrullene. Den sorte trårullen tror jeg er nesten 30 år. Da kan man jo bare gjette hvor gammel trådrullen med den lyse tråden er.

Og så har jeg strikket noen "perlepulsvarmere" igjen.

Og så har jeg skaffet meg boken Solveigs Vantar. Den er en annerledes vottebok. Jeg liker den :)

Og så.....var det alt for denne gangen.

Ha en fin uke :)

Bakeklede

Jeg har brodert et bakeklede til den gode venninnen min, Anne. Hun baker så innmari gode boller, og jeg hadde lyst å "forevige" oppskriften hennes med nål og tråd. Jeg har brukt deler av to forskjellige broderimønster som Muffin har laget. Jeg har jeg endret på teksten så den stemmer overens med Annes boller og litt på innholdet i bakstefatet til å bare bestå av boller. Det ene mønsteret jeg har brukt er et gratismønster med både et bolle- og et vaffelbroderi. Og jeg har mikset dette sammen med deler av et annet mønster som du kan se her.

 Og i dag har jeg prøvd oppskriften.

Nå skal vi smake :) Mens vi koser oss med boller og en god kopp rosete strikker jeg videre på genseren til gemalen.

Genseren vokser

Genseren vokser ikke fort, men den vokser da ;)

Heldigvis oppdaget jeg før det var for sent...eller hadde gått for langt...at det var en feil i mønsteret. Det ser ut til at en størrelse er "falt" ut og at målene har førskjøvet seg. Det vil si at målene for størrelse 52 gjelder for størrelse 50. Eller hvis det er lettere å skjønne; masketallene for størrelse 50 gjelder for størrelse 52. Dette kom for en dag mens jeg strikket vrangborden, og da var det lett å "ordne opp" mens jeg øket på siste omgangen før glattstrikkingen startet.
Det er første gang jeg strikker med Hillesvåg sitt garn 3-trådsgarn Embla. Jeg liker følelsen av det. Det er mykt, fyldig, "litt tørt" eller "matt", kraftig og mykt på samme gang. Håper det holder seg godt også- Det tror jeg egentlig at det gjør :)

Nytt år - nytt prosjekt

Nå kan jeg ikke stå imot lengre! Jeg har gjort ferdig noen småting i løpet av jul-& nyttårshelgen, men det er fortsatt mange uferdige prosjekter rundt omkring her hos meg. Men det får så være tenker jeg. Det har seg nemlig slik at jeg sjeldent strikker til mannen min, Lilla Gubben, til tross for at jeg strikker så pass mye som jeg gjør. Nå er det hans tur å få noe hjemmestrikket.
Jeg har funnet en gammel oppskrift som var publisert i Hjemmet (01/1991). I det nummeret var det flere fine jakker og gensere faktisk, og de er så "ikke-90-talls-preget" at jeg tenker å strikke genseren uten å gjøre noen forandringer. Jeg kjøpte inn 3-tråds ullgarn hos Hillesvåg Ullvarefabrikk før jul. Alt er forberedt. Nå har jeg lagt opp og begynt på vrangborden. Jeg tror at dette skal gå ganske radig fordi det er i grunnen ikke så mange omganger med mønsterstrikk. Det er mest glattstrikk (ensfarget), noe som bidrar til at genseren heller ikke blir så tykk og da mer anvendelig for oss som bor i sentrale strøk på Østlandet.

Slik er det meningen at resultatet skal bli:

Jeg misstenker at Lilla Gubben frykter sterkt at han må bruke hatt nå. Men jeg skal ikke være vanskelig akkurat på det området ;) Men visst er genseren fin?