Innhøsting

I går plukket jeg epler. Akkurat da jeg var ute for å plukke ble det skikkelig surt og kaldt og det regnet for fullt. Jeg ble våt og kald så dermed gikk det ganske fort unna med innhøstingen. Alle små «skrukkeepler» fikk henge igjen på treet. Hvis jeg venter en uke kanskje de vokser seg til ;)

Eller små og små fru Blom … alle disse eplene er i stort sett ganske små … altså er eplene som henger igjen på treet veldig små.

Uansett størrelse – eplene er kjempefine til å lage eplemos (som blir fint rosa), eplegrøt og eplekaker med. Hvis man skal spise dem må man være forberedt på at de er harde og litt i overkant syrlige.
Nå, siden dette er en håndarbeidsblogg og jeg er igang med å skrive dette innlegget, er det ikke helt unaturlig å vise frem litt strikketøy også.

Koften vokser. Ermene er ferdig strikket opp til ermehullet og venter på at bolen skal komme like langt slik at de kan samles i en skjønn forening dvs. rundfellingen/bærestykket.

Jeg har måttet tenke hardt på hvordan jeg skal få til mønstret på bærestykket. Det er ikke bare bare når man helst bør ta hensyn til lusene som skal koordineres med resten av mønstret. Jeg glemte å ta det med i beregningene da jeg snekret sammen «oppskriften». Etter å ha knottet i vei på kalkulatoren og tenkt fram og tilbake tror jeg at jeg har kommet frem til hvordan jeg skal løse det. Vi får se om det blir bra. Jeg regner med at jeg kommer til å annonsere resultatet her på bloggen om litt. 

Nervepirrende sluttspurt på eskimogenseren

Snakk om nervepirrende avslutning på dette strikkeprosjektet!

Som seg hør og bør ga jeg genseren en lett vask etter at alle, ganske mange faktisk, tråder ble festet i går. Jeg skylte den opp for hånd med Milo og så fikk den en liten runde i sentrifugen. Sjokket var stort da jeg tok den ut av maskinen. Genseren hadde blitt minst 10-15 cm lengre og bredere og den var veldig slarkete!

Jeg tenkte: Var det ikke det jeg tenkte! Jeg var nemlig litt skeptisk til garnet da jeg strikket genseren. Jeg syntes garnet Sandnes Alpakka/Ull var litt tynt og lite elastisk for å strikkes med 5 mm. Det så litt glissent ut til tross for at jeg strikket litt fastere enn det som er oppgitt i mønsteret. 

Ahhh! Grrr! Og du store alpakka så irriterende!!! Plutselig hadde jeg en genser som passet bedre til Gemalen på 190 cm :(

Jeg skyndte meg å lese vaskeanvisningen på banderolen. De sto at det skulle vaskes i 30 gr. med ullprogram. Jeg kastet genseren i vaskemaskin for å gjøre det helt i følge anvisningen. Etter vasken så den om enn ikke fullt så stor fortsatt veldig stor ut. Alt for stor. Hmpfr....jeg la molefunkent GIGAgenseren til tørk og forberedte meg på å formulere en klagemail til Sandnes Garn i dag. Men for å være på den sikre siden måtte den først bli helt tørr, noe som jaggu tok sin tid. Det gjelder jo å ha sitt på det tørre om man skal klage på noe ;)

Jeg fløy rundt med målebånd og målte i alle retninger på genseren mens den lå til tørk....
...jeg snudde genseren for at den skulle tørke fortere....
...jeg vrengte genseren for at den skulle tørke fortere....
...jeg smurte meg med tålmodighet fordi den ikke tørket fortere....

Omsider, ut på sene ettermiddagen i dag, vil jeg påstå at den var tørr. Og gjett hva? Den er helt SuperDuper! Den har funnet tilbake til seg selv – ja faktisk fant den til og med et bedre seg selv – fyldigere enn før vask og helt i følge de opprinnelige målene. Phjuuuu – da var alt i den skjønneste orden likevel. Hvem skulle trodd det i går kveld? Gemalen var kanskje litt redd der en stund, for at han måtte overta genseren, jeg tror nemlig han synes den er litt i lyseste laget for ham ;)

Dette var altså den lykkelige slutten på historien om Eskimogenseren min som er strikket med Sandnes Alpakka/Ull på pinner 5 mm. Oppskriften er hentet i Sandnesheftet Tema 35 Norske Ikoner. Det er et fint hefte med mange fine tidløse jakker og gensere som passer både til damer, menn, store gutter og jenter :)

Nyttig prøvelapp

Vi som strikker vet jo at man bør strikke en prøvelapp før man begynner på et strikketøy. Liten variasjon i strikkefastheten kan få, om enn ikke dramatiske så i hvert fall ganske store konsekvenser. Jo større avvik fra oppgitt/tenkt strikkefasthet jo større blir forskjellen.
Men det er jo så kjedelig å strikke prøvelapper! Dessuten er det ikke sjelden masketettheten i en liten prøvelapp blir helt forskjellig fra det egentlige strikketøyet bl.a. pga. antall masker og måten man strikker på (f.eks. rundt kontra frem og tilbake). Fargen på garnet kan faktisk ha litt å si også. Det kommer bl.a. av at forskjellige farger har forskjellig innvirkning på garnet. Sort farge f.eks. er veldig hardt for ull, bleket hvitt likeså.
Jeg har jo planlagt å strikke en kofte nå som jeg ikke har mønster til. Jeg fant inspirasjon i siste utgave (nr. 6) av Lev Landlig og Den store koftejakten på bloggen Livs Lyst. Koften skrev jeg litt om i forrige innlegg også.

Jeg skal strikke den i Drops Karisma og jeg vil ha den litt tett og go' slik som koftene ofte var i gamledager. Jeg bruker sjeldent det garnet og jeg strikker fast så det er ikke bare bare – it's not only only – å kaste seg ut og følge hvilken som helst oppskrift. Jeg har jo faktisk også belaget meg på å regne meg frem til en egen oppskrift. Men som nevnt her tidligere: det er jo fryktelig kjedelig å strikke prøvelapper.
I gamle kofteoppskrifter starter man ofte med ermene nettopp pga. at strikkefastheten kan spille små (og store) sprell. På ermene vil det kanskje ikke ha det store utslaget, dessuten er det ikke så ille å evt. måtte rekke opp starten på et erme som om du skulle rekke opp hele bolen, eller i hvertfall starten av denne.  Jeg har fulgt det rådet og det ser ut som det funket veldig bra, i hvert fall denne gangen ;)

Det kan man kalle en nyttig prøvelapp – i hvert fall hvis en strikker resten av koften også ;)

Andre nyttige ting en kan strikke i stedet for prøvelapper er vaske/oppvaskkluter, skjerf, babytepper m.m.

På bloggen torirot finner du også et innlegg om prøvelapper.

Slagplan for helgen

Siden min Eskimogenser blir ferdig aldeles straks:

Og siden vi har dratt på hytta (gubben har «hyttekontor» i dag) og jeg ikke må finne på å gå tom for strikketøy. Og siden jeg fikk LevLandlig i postkassen i går med en artikkel om gamle strikkekofter som var veldig inspirerende:

Og nettop siden «derfor» er jeg i gang med å legge en slagplan for helgen:

Den ultimate slagplan for helgen

1. Strikke ferdig Eskimogenseren.
   
2. Ta mål.
   
3. Beregne meg frem til en slags oppskrift for en fin kofte med rundfelling...
   
4. ...med hjelp av diagrammet jeg laget i går.
   
5. Finne frem garn.
   
6. Finne frem egnede strikkepinner.
   
7. Frem til Eskimogenseren er ferdig kan jeg tenke over slagplanen og eventuelt revidere den hvis det viser seg nødvendig ;)
   
8. Starte nytt strikkeprosjekt.
   
   
   
   
   
   
   Ha en strålende helg.

Fine greier

 Om litt er eplene modne.

Nam nam!

 Regndråper på eplet.

Fint å se på.

Regndråper på tørkesnoren. 

Litt morsomt — spesielt når jeg ikke har vask

som trenger å tørkes akkurat nå.

 Nye sko #1.

Gleder meg til å ta dem i bruk.

Nye sko #2.

Har maken til disse fra før i brunt. Det er virkelig gode sko.

Klirr i strikkepinnene.

 I skrivende stund har jeg kommet enda et stykke videre.

Vakkert og klassisk.

Snart ny sykkel?

Eskimogenser

Da jeg var liten syntes jeg at jeg så ut som en eskimo. En gang jeg skulle beskrive hvordan jeg så ut skrev jeg:

Jag ser ut som en eskimå eller kines allt eftersom jag är klädd.

Hva passer vel da bedre enn å strikke seg en Eskimogenser. Sandnes Garn har et nytt strikkehefte som heter Tema 35 Norske Ikoner. Der finner man oppskrift til en Eskimogenser strikket i Sandnes Alpakka/ull (65% alpakka og 35% ull). Den skal strikkes på pinner 4,5 mm og 5 mm. Det må da vel gå ganske radig?

Jeg er spent på garnet. Jeg har aldri prøvd det før. Jeg anstrenger meg for å strikke løsere enn jeg vanligvis gjør — noe som ikke er så enkelt for meg men jeg skal i hvert fall prøve. Det blir ikke så jevnt som det vanligvis blir da men det får duge.

Jeg liker dette heftet godt. Her er det flere jakker og gensere vi har sett før men de er så fint presentert. Dessuten er det for flere av modellene både mulighet for vanlig rett genser og genser med rundfelling.

Jeg lurer på om oppskriften på Eskimogensere, som for øvrig er designet av Unn Søyland Dale, også er å finne i Familiens Strikkebok - H2013 men det kan jeg ikke si 100% sikkert.

På løpende (panne)bånd

Noen tror kanskje jeg er blitt litt gal - fordi hvor mange pannebånd trenger man egentlig?

Men du skjønner at disse pannebåndene er en del av en plan. En langsiktig plan som strekker seg både frem og tilbake i tid. Men nå tror jeg kanskje jeg ikke skal strikke flere pannebånd på en stund.

Jeg skal bare strikke ferdig disse to først og kanskje enda ett, kanskje ett gammelrosa...

Jeg har brukt forskjellige garner. De fleste er rester men jeg har kjøpt to garnnøster: ett nøste Freestyle og ett nøste Cotinga - begge fra Dalegarn. Det var mest for å teste ut disse to garnene. Jeg likte spesielt godt Cotinga. Ellers har jeg brukt Nepal, Alaska, Merino Extra Fine+Baby Merino, alle Dropsgarner, og i et av pannebåndene har jeg brukt dobbel tråd Gjestal Nagano (utgått garn). Alle er strikket med pinner 4,5 mm. Mønsteret er fra boken Strikkelyst av Bente Myhrer, Lilly Secilie Brandal. Jeg skrev litt om disse i forrige innlegg også hvis du er interessert ;)

God helg på deg!

Eple, pannebånd og sokker

Mens det ensomme eplet venter på å få dele plassen i kurven med resten av årets eplehøst, dvs de som ikke skal bli til eplemos da, forbereder jeg meg for kjøligere dager.

Det vil ikke si at jeg ikke setter pris på de varme og fine dagene som har vært men vi vet at det ikke er noen vei utenom høst og vinter og da gjelder det å se det fra den lyse siden.

Høstaktiviteter som å lage eplemos, strikke varmende plagg, gå fine turer og nyte vakre farger rundt omkring er fine greier ;)

I går kveld strikket jeg disse pannebåndene, eller ørevarmere, eller egentlig begge delene. De er raske å strikke må jeg si. Disse er strikket i Nepal fra Garnstudio på pinne nr 4,5 mm. Oppskriften fant jeg i boken Strikkelyst.

 De sitter utrolig godt på hodet og tetter fint rundt ørene.

Det beste av alt er at de er så smale bakerst. Det gjør at håret ikke kommer i klem eller blir dyttet oppover som jeg synes mange pannebånd har en tendens til å gjøre. Det gikk med kun 32 g garn til et pannebånd. I oppskriften var det også en heklet rose som skulle settes på pannebåndet. Jeg hoppet over denne detaljen men hvis en vil ha det må en regne med å bruke litt mer garn. Jeg er sikker på at jeg kommer til å lage flere slike. Det er perfekte små gaver og så får man brukt små slanter av restegarn.

Når jeg først er i gang har jeg også lyst å vise de seneste sokkene jeg strikket etter de er vasket og blokket.

På disse sokkene gjorde blokkingen susen!

Sommersjal - litt i seneste laget?

Før helgen fant jeg frem flere uferdige prosjekter som ble startet i våres og i sommer. Noen av dem bærer tydelig preg av å være tenkt til sommerens lune og lyse værlag. Det er jo synd at de ikke ble ferdige mens det fortsatt var høysesong for dem. Dette sjalet for eksempel.

Jeg tok affære og nå er det ferdig :) Slik ble det seendes ut.

Ganske fint faktisk. Men jeg er jammen ikke sikker på at den heklede kanten rundt var så lur. Det kan hende jeg rekker den opp etterhvert. Jeg skal bruke det litt først og «smake» på det før jeg bestemmer meg.

En annen ting jeg fant frem var min halvferdige «Lemon» av Helga Isager. Det er en løs og ledig topp som strikkes i tynn ull. Jeg skal prøve å bli ferdig så fort som mulig slik at jeg får brukt den litt før det blir for kaldt.

Vi er på hytta i helgen. Det er litt grått vær men ikke verre enn at det fint går an å sitte på verandaen og strikke...

 ...mens gemalen sager så «flisa fyker»...bokstavelig talt...

Noen ganger er det så bra...

I helgen var jeg på tur med en stor gjeng garnglade damer. Det var riktig hyggelig.
Vi hadde flere ting på programmet og så klart var innkjøp av garn å finne på agendaen.
Jeg hadde planer om å kjøpe sokkegarnet Cascade Heritage og det gjorde jeg. Det ble med 5 hesper videre på turen. Jeg har aldri hverken sett (i virkeligheten) eller prøvd dette garnet før.

 Nå har jeg det....både sett og prøvd og det blir ikke siste gangen kan jeg love.

Maken til flott garn altså! Så mykt, glansfullt, spenstig og drøyt at jeg kan nesten ikke tro det! Ikke er det dyrt heller. Jeg betalte kr. 69,- for 100 g som er nok til et par dammesokker. Jeg håper det er slitesterkt også. Jeg velger å tro det.

 Jeg skal bruke disse sokkene på turer i skog og mark i høst for å teste slitestyrken.

Kortermet

Denne har vært «nesten ferdig» lenge. Nå er den helt ferdig. Den er til og med tatt i bruk.

Genseren, It Cannot Fail To Please, er strikket etter en oppskrift i boken A Stitch in Time, Vintage Knitting & Crochet Patterns 1920-1949; Vol 1 av Susan Crawford. Den var ikke så aller verst å strikke heller faktisk. Det eneste er at det ikke er diagrammer i boken. For meg som er vant å strikke hullmønster etter diagrammer tar det lengre tid å komme inn i mønsteret. Men som du kanskje skjønner siden jeg faktisk har kommet i mål med denne - gikk det seg til etterhvert ;) Jeg har vært i kontakt med forfatteren av boken og hun sa at det vil komme en oppdatert versjon av boken om ikke så lenge og i den skulle det være diagrammer også.

Jeg har brukt pinner nr 2,25 til vrangbordene og 3,25 mm til resten. Garnet jeg har brukt er Hifa Sol fra Hillesvåg Ullvarefabrikk, et tynt superwash kamgarn. Det ble superwash denne gangen pga av fargen (mørk cyklamen). Som regel velger jeg ikke superwash hvis jeg kan velge vanlig ull fordi jeg av en eller annen grunn foretrekker vanlig "gammeldags" ull.

Jeg tror jeg kommer til å bli glad i denne her. Den er varm, men ikke for varm. Den er lett å både «pynte opp» og «pynte ned». Fargen er kjempeflott.

Ha en fin uke!