Like fin som for 14 år siden

Her for litt siden var jeg innom bloggen til Sylvia, Kanel & Sukker. Hun strikker en jakke med noen mønstersnutter og inspirasjon fra boken Dikt i masker av Solveig Hisdal. Det er en praktbok som jeg aldri blir lei av.

For mange år siden strikket jeg også en jakke hvor jeg plukket og satt sammen forskjellige mønstre fra den boken pluss at jeg la til litt stripemønster. Jeg har strikket samme blomsterborden som Sylvia har valgt til sin jakke.

Stripemønsteret på ermene ble til av den enkle grunn at vi på den tiden hadde ganske mørke vegger og veldig dårlig lys i stua. Noe som førte til at det den vinteren var omtrent umulig å strikke bladmønstret som jeg hadde som bunnmønster på bolen så jeg måtte strikke noe enklere.

Jeg husker at jeg grublet litt på hva jeg skulle finne på oppe ved skuldrene. Jakken ble litt for lang hvis jeg strikket en hel bladbord til. Jeg hadde spart den biten til jeg hadde strikket ferdig ermene. Og du så lur jeg syntes jeg var da jeg kom på at jeg skulle strikke samme striper som på ermene. Men ser du noe rart her?

Jeg bommet på stripemønsteret! På ermene er det én mørk blå med to lysere blå masker mellom. På skulderen er det én mørk maske med bare én lysere blå mellom. Da ergret det meg men nå synes jeg det er litt av sjarmen med jakken.

Jakken er kantet med sorte fløyelsbånd i framkantene og i halsåpningen og blomstrete bånd nederst. Tenk den er 14 år og jeg synes fortsatt den er like fin.