Inspirert i Tallin

Vi var i Tallinn i helgen. Nå er jeg mildt sagt overinspirert til å strikke. Strikke votter, vanter og sjal.

Vi fryktet forferdelig dårlig vær men været ble mye bedre enn det som var meldt.

Det var en del regn den ene dagen, men vi var kledd i regnjakker og var væpnet med paraply. De andre dagene var det perfekt vær for byferie i mai.

Vi har vært i Tallinn før. Det er ni år siden. Jeg tror ikke jeg kan vente like lenge med å dra til Estland igjen. Det er mye å se og oppleve. Det er en sjarmerende blanding av gamle og nye bygninger.

Gamle bygninger og spennende historie er bra, men for meg er kanskje det aller beste deres fantastiske strikketradisjon. Jeg kjøpte med tre bøker, to materialpakker med oppskrift på votter/vanter, litt garn og en kofte. 

Estonian knitting 1 - Traditions and techniques

Dette er en fantastisk bok. Masser av historie, oppskrifter, teknikkforklaringer, fine bilder og mye mer. Det finnes to bøker til i denne serien (eller det er rett før de publiseres?). Men de er ikke tilgjengelige på engelsk ennå. Som regel har jeg tenkt at det ikke er så farlig med språket fordi man kan jo lese diagrammer og se på bildene. Men jeg er virkelig glad for at det er mulig å forstå hva som er skrevet i alle bøkene jeg kjøpte. De er interessante.

 Dette synes jeg er en praktbok =)

Eesti labakindad ilma laande laiali (engelsk: Estonian mittens all around the world)  av Aino Praakli

Aino Praakli har nok vært viktig i arbeidet med å dokumentere og synliggjøre estisk vottetradisjon. Forrige gang vi var i Tallinn kjøpte jeg noen små hefter som hun hadde laget. Denne boken virker som en videreføring og sammenfatning av blant annet hennes tidligere hefter (tror jeg i hvert fall).

Jeg var heldig og fikk den på salg. Først syntes jeg den så litt kjedelig ut. Men siden den var så billig (11 Euro) kjøpte jeg den og jeg angrer virkelig ikke. Jeg er nesten flau over at jeg holdt på å la den være igjen i bokhandelen.

Over her kan du se en liten filmsnutt som i full fart viser noe av hva boken inneholder. 

The Haapsalu Shawl - A Knitted Lace Tradition from Estonia

Dette er også en fantastisk bok. Den er rett og slett vakker - og den er interessant og veldig brukbar også til annet enn å sjalstrikking.

Bildene yter ikke boken full rettferdighet - den er mye, mye finere i virkeligheten.

Et av sjalene i boken, som er utarbeidet for Greta Garbo.

Det har jeg lyst å strikke!

Kjøpekofte

Jeg kjøpte meg en kofte. Tenk det - jeg som har så mange fra før! Denne er maskinstrikket på på en håndstrikkemaskin og den er veldig fint laget. Jeg liker de herlige fargene som er så typiske for strikk og tekstiler fra Muhu. Muhu er en av øyene utenfor det estiske fastlandet som jeg har veldig lyst å besøke snart (så fort som mulig egentlig).

Materialpakker

Nå skal jeg strikke vanter og votter. Og som jeg gleder meg =)

Jeg beklager at bildekvaliteten ikke er helt topp. Men jeg tenker det er bedre å få vist dem frem nå dem, mens jeg har turen friskt i minnet ;)

Ferietid

Nå er det sikkert flere enn meg som har ferie. Ferietid er deilig tid. Da kan man som regel ta det med ro, nyte deilige morgentimer, ta ekstra kaffepauser og strikke (enda) litt (mer enn vanlig).
Vi har en hytte litt sør for der vi bor og reiser ofte dit om sommeren. I år har vi ikke vært på hytta så ofte som vanlig av forskjellige grunner, men nå har vi tatt turen sørover for noen dager.
Vi har flere ganger valgt å gjøre en liten tur ut av av turen til hytta. Og i år ble det til at vi først sveipet innom Rjukan for å bl.a. besøke Norsk industriarbeidermuseum Vemork. Jeg har vært der før, men ikke gemalen.

Beklager bildekvaliteten (mobilbilde tatt i litt dårlig lys)

Det er ganske imponerende å gå og se på de fine maskinene, turbinene og generatorene i den den store maskinhallen.

Jeg er oppvokst med en far som jobbet i kraftverksbransjen og har sett og hørt om turbiner og slikt rett som det er opp gjennom årene.

Jeg ble både nostalgisk og faktisk nesten litt inspirert til å lage et par Vemorkvotter ...

Beklager bildekvaliteten (mobilbilde tatt i litt dårlig lys)

... vi får se, kanskje jeg setter meg ned en dag når det blir litt kjøligere ute og lager et vottemønster basert på bildene jeg tok da vi var der.
Jeg fikk til og med spottet litt kofter på noen av bildene på når vi var i avdelingen "Helter fra Telemark". Ikke det at det var det viktigste opp i alt dette, men det er jo litt trivelig da, å se at man som regel finner noe strikkerelatert i all slags anledninger.

Beklager bildekvaliteten (mobilbilde tatt i litt dårlig lys)

Vi spiste lunsj på Rjukan og vandret litt i hovedgaten. På veien "ramlet" vi innom en butikk som solgte klær og interiør. Jeg var så heldig å finne en kjole og en bluse til sterkt redusert pris. Allerede da syntes jeg at jeg hadde hatt en fin dag ;)
Da vi var ferdige på Rjukan styrte vi sørover for overnatting i Seljord. Vi har overnattet på Seljord hotell før og vi likte det godt, så det var ikke vanskelig å velge det igjen.
Dagen etter var planene å kjøre noen kilometer nordover, tilbake den samme veien vi kom. Jeg hadde nemlig plottet ut Telespinn ved Flatdal som en stopp på veien. Men siden det var stengt da vi passerte dagen før måtte vi kjøre tilbake dit. Heldigvis var det ikke mer enn ca 12-15 km. Og det var det verdt.
Men før vi kom så langt tok vi en liten runde i Seljord sentrum og fant to garnutsalg (!). Jeg kjøpte garn til en kofte jeg er i gang med å komponere. Her kan du se fargene jeg har valgt.

Det ser kanskje litt vel dust ut, men jeg tror det blir fint ;)

I tillegg til garn fikk jeg kjøpt et par gamle kofteoppskrifter. Det er alltid kjekt å få litt tilskudd til oppskriftssamlingen min.

Vel fremme hos Telespinn fikk jeg tid til både litt fotografering, klemming på garn og en hyggelig prat med innehaveren.

Her var det ikke lett å velge, skal jeg si deg. Som du kan se av bildet nedenfor ser jeg lettere lyrisk og litt forvirret ut ;)

Jeg hadde håpet at vi kunne hilse på geitene. Men de ville ikke være der vi var. Så vi sto bare ved gjerdet og hørte på dem der de ropte etter og pratet med hverandre, litt lenger ned i hagen. Ja, ja ...

... men etterpå fikk vi kaffe og kringle. Det passet veldig bra akkurat der og da!

Og kjære maken er tålmodig som alltid.

Nå lurer du kanskje på om jeg kjøpte noe garn ... der også? Ja faktisk, det gjorde jeg:

Dette skal bli en jakke (lys blåbærlilla), et sjal (lys turkis) og et par votter (grønn og mørkere turkis).

Her ser du meg på "kontorplassen" på hytta. Jeg blogger og drikker rødvin.

Ha en fortreffelig fredag og en fin helg.

På tokt i Setesdal og Telemark

Nå er vi hjemme igjen og sommerferien er over for denne gang. Det føles litt trist at det er slutt men samtidig har vi hatt en fin og variert ferie. Den siste tiden har vi vært på hytta og vi gjorde noen små utflukter mens vi var der. Først dro vi til Ose i Setesdal. Der var vi (mest meg da...maken var ikke fullt så interessert) for å se den flotte utstillingen til Annemor Sundbø. Det var veldig interessant å se hva hun har reddet ut fra fillehaugene som ble innlevert til sjoddifabrikken. 

«Sjoddi eller shoddy (som på engelsk) er ullmateriale av opprevne filler, det vil si resirkulering eller gjenbruk av ull...» (Wikipedia).

Her er noen av koftene...

...og her er noen flere kofter...

... og enda flere.

Og dette er bare en liten del av utstillingen! Det som kanskje var mest inspirerende synes jeg var å se de ulike modellene i forskjellige fargesammensetninger.

Det var mange fine votter å se også. Det var lov å ta på vottene og se gjennom bunkene! Det var maaange fine votter ;)

Her er et utvalg som var hengt opp på veggen.

Det var ikke bare gamle kofter, votter og strømper å se i utstillingen. Se på alle sokkeblokkene her da! Hvis man som meg er tilhenger av å blokke sokker er disse «treføttene» et vakkert syn :)

Etterpå kjørte vi videre til Telemark for å sykle et stykke langs Telemarkskanalen. Vi var utrolig heldige med været som var helt perfekt for en sykkeltur.

Vi syklet mye langs kanalen men noen steder måtte vi litt inn i landet. Det er fint med litt variasjon.

Vi kom akkurat i passe tid til å se båtene bli sluset gjennom. Dette var midt i blinken for gemalen.

Her, ved en annen sluse, er det to båter i kø. Det var artig å se :)

Mat må man ha og det fant vi på et sjarmerende lite spisested ved en av slusene. Dette bildet er tatt fra verandaen der vi spiste oss mette og slukket tørsten.

Selvfølgelig har jeg strikket i ferien også - votter og en kofte. Dette er et av parene som jeg har strikket på.

Grått vær men absolutt ikke kjedelig

De siste to dagene har det vært grått vær og det gjør det lettere få seg til å gjøre annet enn å søke skyggen.
Vi er på hytta. Herfra er det ikke så alt for langt til Porsgrunn og Skien. Vi dro dit i går. Først var vi på Porsgrunn Porselensfabrikk og kjøpte litt smått og godt for å komplettere vårt servise hjemme. Derfra gikk turen videre til Skien hvor vi parkerte bilen og tok syklene fatt for å tråkke litt rundt i området.

Det er utrolig kjekt å ha med sykler når man er rundt og forbi. Man får sett helt andre saker fra sykkelsetet enn fra bil. Dessuten kommer man seg ganske fort rundt omkring og får med seg mye mer enn om man går til fots. Har man dessuten et sykkelstativ som går å felle ned enkelt, slik at man kommer til bak i bilen, er det helt supert :)

Vi syklet i vei. Men kom ikke langt før jeg plutselig hadde husfliden rett foran meg! Det ble en liten pit stop der, ehm...ehm... Her er enda en fordel med sykkel, man trenger ikke å lete etter parkering. Ser man noe interessant (f.eks. en garn- eller skobutikk) er det bare å stoppe, parkere og låse sykkelen - for så å med lett fot trippe til det man har lyst å ta nærmere i øyesyn. Men husk at sykkelkurv eller sykkelveske kan være en fordel ;)

Rauma har kommet med to nye mønsterhefter (til barn og voksne) hvor de har tatt (noen få) tradisjonelle mønstre og laget kofte- og genseroppskrifter med rundfelling. Oppskriftene er laget for Raumas Finullgarn og det nye garnet Tumi (ull- alpakkablandning). Jeg kjøpte svart og ubleket Tumi som skal bli en Setesdalskofte med rundfelling. Svart er en farge jeg ofte velger bort fordi det er så mørkt å strikke med, derfor mangler jeg svarte kofter og gensere. Men nå skal det bli en endring på det tenkte jeg.

Telemark Husflidslag har laget en strikkekalender for år 2015. Jeg syntes jeg måtte støtte opp om det og kjøpte den også. Her var det litt forskjellig - både nytt og gammelt. Det som tiltalte meg mest var vel denne koften. Det er etter en gammel husflidsoppskrift. Det var også en søt liten barnekofte i kalenderen, også den var etter en gammel oppskrift.

Etterpå syklet vi videre og ved en tilfeldighet kom vi forbi Henrik Ibsen Museum på Venstøp. Det var et perfekt sted å stoppe for å innta matpakken.

En fredelig plett med fine benker å sitte på (de vises ikke på bildet).

Matpakke smaker alltid utmerket når man er på tur - man blir så glad og fornøyd. Det var en fin dag.

I dag er det også litt grått for å si det mildt. Det buldrer og rister skikkelig her ute nå. Det gjør absolutt ingenting fordi jeg sitter inne og storkoser meg med å strikke en ny Vinterrosekofte (se den forrige her) og skrive oppskrift på den.

Den første koften (den brun/hvite) er strikket med Hillevågs Ask (Hifa 2). Nå strikker jeg en rødkløverfarget med Pickles Pure Wool. Garnet er en ny erfaring for meg. Det blir helt eksakt samme strikkefasthet som den første koften - og det er jo bra - man har jo så forskjellige preferanser når det gjelder garn. Noen vil ha ditt og andre vil ha datt - noen vil ha alt og begge deler ;)

Suvenirer fra Riga

Jeg og maken har hatt en langhelg i Riga. Som vanlig hadde jeg ullbrillene på og garnantennene ute. Latvia er jo kjent for sine vakre sokker og votter og det var mer enn nok å se på kan jeg love. Jeg er vel å kategorisere som en særdeles kritisk sokke- og vottespekulant men jeg kan love at jeg så mye bra. Det var selvfølgelig ikke alt som var like fint, noe litt for grovt strikket og det var endel maskinstrikket. Men det skulle vel også bare mangle - det er jo i den retningen utviklingen går på mange fronter. Hovedpoenget med sokker og votter er jo å holde seg varm og så lenge det er ull spiller det egentlig ingen rolle hvordan det er laget. Men hvis man har interesse for håndverk og materialer så er det klart det betyr endel at det er håndstrikket. Når det er sagt så må jeg jo også nevne at det er jammen ikke gjort i en håndvending å strikke sokker og votter på håndstrikkemaskiner heller. Jeg har gjort det og det er endel pirk faktisk. Dessuten kan det by på mye frustrasjon og fortvilelse hvis noe går galt.

Her er noe av godsakene som ble med meg hjem. På neste bilde ser du de nye sokkene og et gammelt par jeg hadde hjemme som er fra Estland.

Man ser tydelige likhetstrekk. Jeg synes de er så flotte og nå er jeg ganske inspirert for å si det mildt.

Jeg spurte etter bøker med tradisjonelle strikkemønstre i bokhandelen. De hadde bare én. Dem de eventuelt hadde hatt var utgått/utsolgt fra forlaget. Men jeg er storfornøyd med den sokkeboken jeg fikk tak i. Mange fine bilder og masser av diagrammer. Dessuten har jeg allerede en flott vottebok fra Latvia her hjemme, så jeg lider ingen nød.

Boken er på latvisk men jeg skjønner de viktigste tingene som hvor mange masker man skal legge opp, øke, minske osv.

Heldige meg :)

Jeg fant et par fine votter som jeg kjøpte meg. Jeg har ganske store hender og det er ikke alltid like lett å finne votter og vanter som passer men disse var perfekte. De er så tett og fint strikket at jeg synes det er fælt at de ikke kostet mer enn de gjorde. Jeg tror disse var relativt rimelige fordi det ikke er noen fancy frynser eller latviske fletter på dem men det trenger jeg ikke.

Så kjøpte jeg meg to materialpakker til votter. Som jeg gleder meg til å strikke dem! Det var utrolig vanskelig å velge fordi det fantes så mange å velge mellom. På de to følgende bildene kan du se noen av de andre modellene som fantes.

 Fine fargerike...

...og delikate i sort/grått/hvitt.

Jeg kjøpte med litt sort og hvitt garn og noen kontrastfarger så jeg kan leke meg med noen andre vottemodeller etterhvert. I den garnbutikken jeg var i, som het Hobbywool, kjøpte man garnet i løs vekt hvis man ville ha mer enn de små hespene (ca 25 gram) som vises på bildet. De spurte hvor mye jeg skulle ha og nøstet opp mengden med nøstemaskin samtidig som den store garnspolen sto på en vekt slik at de kunne følge med på hvor mye som ble nøstet opp. Smart hva ;-)