Gamle skatter

Se på den lille røde grytekluten! Er den ikke søt? En venninne til meg har tatt den med hjem fra hytta. Og heldige, heldige meg har fått låne den.

Jeg bare må kopiere når jeg kommer over slikt ;) Så den grønne grytekluten er resultat av "hermingen". Den er også fin, men ikke fullt like sjarmerende som den gamle synes jeg. Den blir kanskje det etter noen år i bruk på kjøkkenet. Men jeg er stygt redd for at det er mine etterkommere som kommer til å synes at den er søt når den er blitt merket av tidens tann (eller gryter og stekeplater...).

Det er så rart dette med gamle skatter. Det er ofte slik at det er først når de er slitt og vi selv er blitt lei dem, at andre setter pris på dem.