UFO'er

UFO'er eller Uferdige prosjekter er vel noe mange av oss vet hva er. Og de kan dukke opp på mange forskjellige områder. Hjemme hos meg er det flust av dem. F.eks. lister som ikke har fått det siste strøket maling, bøker som ikke blir lest ferdig, m.m. og strikkeprosjekter selvfølgelig.

Jeg har lurt litt på hvorfor jeg får strikkeUFO'er. Noen ganger kan det virke som det er fordi jeg får så innmari lyst å begynne på noe nytt og så glemmer rett og slett å gjøre ferdig det andre. Men egentlig tror jeg at den lysten presser seg på fordi jeg underveis har fått en litt guffen følelse av det pågående prosjektet. Kommer det å bli bra? Vil det passe? Er fargene bra? Hvor lang tid kommer dette til å ta? Osv. osv.

En annen ting som også er en faktor med tyngde i denne sammenhengen, ihvertfall for min del, er at jeg har mulighet og råd til å drive på slik. I gamle dager når jentene mine var små da hadde jeg ikke direkte overflod av penger, heller det motsatte. Da hadde jeg nesten aldri noen uferdige ting liggende å slenge rundt omkring. Jeg strikket ferdig det jag hadde begynt på. Hvis det ikke ble helt perfekt, fikset og trikset jeg litt og det ble i stort sett dugandes.

Det vel egentlig vil komme frem til her er at jeg har noen strikkeUFO'er i strikkekurven nå som jeg rett og slett må bli ferdig med. Det går nesten på stoltheten løs at de bare ligger der. Det er jo ting som jeg synes er veldig fine men av en eller annen av de ovenstående grunnene er de blitt liggende.

Første strikkeUFO ut er  Helga Isager's Honey jakke med tilhørende pulsvanter.

Jeg kjøpte garn og begynte med dette prosjektet da jeg og maken var på kosetur til København i februar i fjor. På bildet under har vært og handlet - garnet ligger i posen ;)

Nå fikk jeg plutselig veldig lyst å dra tilbake dit!

I dag ble jeg ferdig med pulsvantene. Hurra!

De er lange og passer derfor veldig godt til jakker og andre plagg med 3/4-lange ermer. De er strikket av Isager's Høylandsgarn. Det er tynt og fint og utrolig mykt. Det er en fryd å strikke med.

Jakken strikkes av det samme garnet som pulsvantene og sypertynn mohair/silke. Selv synes jeg ikke jakken er ikke spesielt morsom å strikke. Det går så tregt med den tynne tråden. Jeg vet ikke hvorfor egentlig, men det er noe med meg og tynne mohairgarner som ikke er helt forenlig. Men jakken er jo så fin, så nå altså - nå må den bli ferdig! Jeg er godt over halvveis opp til ermehullet, så der er håp ;)