Grönt är skönt, sa långeman...

...jeg husker denne fingerleken fra jeg var liten:

Rött är sött, sa tummetott
blått är flott, sa slickepott
grönt är skönt, sa långeman
gult är fult, sa gullebrand
det tycker inte jag, sa lilla vickevire

Jeg er enig med lille vickevire, gult er ikke  fult i det hele tatt - det er også fint. Og jeg synes virkelig grønt er skjønt. Jeg blir aldri lei grønt. Det finnes mange forskjellige grønne.

Grønnfargen her veldig fin, liksom litt myk og god. Det er Pickles Extra Fine Merino i fargen tretopp (eller lys flaskegrønn). Det gikk med 9,5 nøster.

Jeg vet ikke helt om fargen kommer frem på bildene. Men det var det beste jeg fikk til i naturlig dagslys - innendørs en grå dag sent i januar...

Mønsteret er Pomegranate av Bonnie Sennott. Jeg har fulgt oppskriften til punkt og prikke bortsett fra at jeg har strikket lange ermer.

Jeg tror jeg har sagt det før men sier det i så fall igjen - hullmønsteret er overraskende lett å strikke. I tillegg til at det var relativt rettfrem ble jeg hekta på det. Det var skikkelig vanskelig å legge strikkingen fra seg.

Dog ble det en pause på en liten uke i strikkingen grunnet knusktørre hender. Heldigvis hadde jeg ikke stort igjen så med noen timer strikking i går ble jeg jammen ferdig.

Her har jeg kappet av meg hodet fordi jeg var hverken vakker eller velstelt da selvutløseren knipset dette bildet. Jeg tror denne genseren kommer til å bli brukt ganske mye. Modellen er enkel og grei og passer både til bukser, skjørt og kjoler. Nå gjenstår å se hvordan garnet holder seg i bruk.
Så dermed kan jeg stryke denne fra strikkekøen min der den har stått ganske lenge faktisk. Nå skal det strikkes videre på den nye selvkomponerte lusekoften min (blogget her og her) i brunt og naturhvitt. Den vil bli blogget den også etterhvert.
Jeg ønsker deg en god helg.