Synsk?

Jeg satt og strikket foran tv'en nå i kveld. Da kveldsnytt nærmet seg slutten kom værmeldingen. Været som ble meldt kommer til å bli som på vottene jeg strikker. Er jeg synsk? Eller er jeg kanskje bare inspirert av det kalde og klare vinterværet vi har for tiden?

Det er klart og kaldt ute og jeg liker det :)

Gulltopp

Når Twist Collective Winter 2010 ble publisert for litt siden falt jeg pladask for denne luen/hetten. En viss selvinnsikt tilsa at denne kanskje ikke helt var tingen for meg. Heldigvis falt datteren min pladask for den hun også, så da var det ikke tvil om at jeg skulle strikke den.

Det er et annerledes hodeplagg og et særdeles interessant stykke strikketøy. Der er mange momenter og detaljer med i bildet og til tross for at jeg synes det tok i overkant lang tid å strikke den (det er jo bare en lue...) ble den aldrig kjedelig, snarere tvert imot.

Nå er den ferdig og vi er like fornøyde begge to ;)

Mønster: Lara av Christa Giles

Garn: Dalegarn Falk (100% superwash ull, 106 m/50 g) farge #2427 (gylden gul) 2,8 nøster (140 g).

Strikkepinner: 3,0 mm, 3,25 mm og 3,75 mm

Juleforberedelser

Jeg vil også strikke julekuler! Jeg har skaffet meg boken. For å være ærlig hadde jeg kasnkje ikke trengt den, men jeg gikk og så på den flere ganger i bokhandelen. Til slutt fant jeg ut at jeg faktisk ville ha den og kjøpte den. Men det spørs hvor mange julekuler det blir nå før jul. Det er morsomt å strikke dem, men det er andre ting i strikkekurven som har prioritet nå. Jeg har tenkt å lage noen få nå, og så ser jeg for meg at dette kan bli en fin romjulsaktivitet.

Jeg har valgt å ha tvinnede snorer i stedet for heklede, som er beskrevet i boken. Grunnen til det er at jeg virkelig digger mine små "reperbane-duppeditter" og bruker dem for alt de er verdt.  Det er den lille "tre-greia" du ser nederst til høyre i bildet. Jeg har tre utgaver av den: en for 2 tråder, en for 3 tråder og en for 4 tråder. Jeg trenger aldri mer kjøpe noen form for snorer (tror jeg i hvertfall...)! Det er superenkelt å bruke dem. Det er bare å finne frem x antall tråder av lik lengde. Først lager man en knute med alle trådene i den ene enden og så klyper man fast de andre endene i hver sin klype, så hekter du den knyttede enden i f.eks. et dørhåndtak tar noen skritt ut i rommet, så langt du kommer uten at tråndene ryker ;) og snurrer i vei. Sim sala bim...nå har du en dekorativ og sterk snor.

Den med 2 klyper har jeg kjøpt hos museumshåndverkerne på Norsk Folkemuseum. De to andre har jeg bestilt hos Paradise Fibers.

For øvrig har jeg hatt en liten blogg-sperre en tid nå. Noen ganger virker det rett og slett helt uoverkommelig å sette seg ned for å lage et bloginnlegg. Det er litt rart, for jeg dumper jo ned foran mac'n rett som det er. Heldigvis har jeg ikke strikkesperre. Det hadde vært mye verre ;)

Hei mamma!

Sender blomster til mammaen min som fyller år i dag.

Mammaen min fyller 70 år i dag! 

Og siden vi befinner oss i forskjellige land sender jeg en hilsen til deg her :) Tenk så heldig du er som fyller 70 år...og så heldige vi er.

 Som du ser på bildet har jeg "plukket" blomster til deg på Tenerife da vi var der for litt siden ;)

Stooooooor KLEM fra meg.

Flere votter

Disse vottene er "strikket på oppdrag". Det er det andre paret av denne sorten. Jeg strikket først et par som ble litt smale tror jeg, så jeg strikket et par nye (disse) i et annet garn. Disse er nok passe store.

Det merklige er at jeg har strikket begge parene i garn som har løpelengde 100m/50g. Begge er kamgarn og de er ikke maskinvaskbare. Men de ble ganske forskjellige i størrelsen. Når de er strikket rett etter hverandre og av samme person, burde jo strikkefasthet bli relativt lik. Garner har tydeligvis sin egen personlighet.

Men det gjør absolutt ingenting for det er, som jeg har nevnt tidligere, så morsomt å strikke votter. Jeg har tegnet mønsteret selv, hvilket gjør det enda mere spennende å følge mønstringen som vokser frem for hver lille maske som blir strikket. Det er først når en vott er ferdig jeg kan se om det blir mønstret blir bra. Det er ikke sikkert at votten blir fin bare fordi den ser fin ut på papiret. Teori og praksis, vet du ;)

 Jeg strikker som regel inn årstall på baksiden av tommelen..tenker at det er fint om noen år... og noen ganger strikker jeg også navnet til mottageren.

Gamle skatter

Se på den lille røde grytekluten! Er den ikke søt? En venninne til meg har tatt den med hjem fra hytta. Og heldige, heldige meg har fått låne den.

Jeg bare må kopiere når jeg kommer over slikt ;) Så den grønne grytekluten er resultat av "hermingen". Den er også fin, men ikke fullt like sjarmerende som den gamle synes jeg. Den blir kanskje det etter noen år i bruk på kjøkkenet. Men jeg er stygt redd for at det er mine etterkommere som kommer til å synes at den er søt når den er blitt merket av tidens tann (eller gryter og stekeplater...).

Det er så rart dette med gamle skatter. Det er ofte slik at det er først når de er slitt og vi selv er blitt lei dem, at andre setter pris på dem.

Strikking og baking og litt til

Det er langt mellom bloginnleggene her for tiden. Noen ganger blir det slik.

Jeg strikker som vanlig i stort sett veldig mye ;) I det siste er det votter og gensere det går i. Men det har sniket seg inn en liten lue eller gryteklut innimellom også. Jeg har kommet langt på en sjøgrønn Wisteria. Den blir nok finfin til vinteren. Og vinteren ser ut som den allerede har meldt sin ankomst her hvor jeg bor. Det er nok midlertidig, men jeg koser meg med synet ut av kjøkkenvinduet så lenge det varer. Jeg er så glad for vekslingene i årstidene!

Og...jeg har lagt opp og begynt strikke en genser i alpakka. Den er temmelig enkel med litt blonde/viftemønster nederst på ermene. Jeg bruker en knallfin rødfage. Gleder meg til den blir ferdig. Det er en liten knitalong med med min gode venninnne Anne.



Og...jeg strikker votter (som vanlig...). Eget design og alt. Det er så spennende å se mønsteret vokse frem, jeg klarer nesten ikke å legge det fra meg.

Og så ... baker jeg surdeigsbrød. Det har jeg drevet med siden tiden rundt pinse. Det er skikkelig artig. Resultatet varierer litt. Men i stort sett blir det veldig bra. Det er litt magisk å å få brødene å heve seg uten å tilsette vanlig gjær. Det føles bedre ut for magen også.

Og så...er det vevkurs nå i høst. Det er så spennende, men dessverre liker ikke ryggen det (tror jeg). Jeg må se det an litt før jeg eventuelt kaster meg inn i det med både kropp og sjel.

Det blir kanskje litt for mye av det gode? Men hva jeg vet lever man jo bare en gang, så da gjelder det å passe på!

Nå skal vi snart skal på hytta, "Lilla Gubben och Jag", og kose oss foran peisen med rødvin og strikketøy, det blir nok litt kaldt (sommerhytte ) men hyggelig.